lørdag 31. mars 2018

Makt uten samvittighet

Grunndykk
Dmitrij Gudkov, 27. mars 2018

Dmitry Gudkov
Dmitrij Gudkov på demonstrasjon til støtte for journalister, 11 mars 2011
By Vitaly Ragulin, via Wikimedia Commons

Uhumskhetene brøytet seg øyeblikkelig vei gjennom marerittet i Kemerovo: Guvenør Tulejev som nektet å komme uten kortesje, og landets ledelse som i to dager ikke fant tid til å fly til åstedet for tragedien*. Dette er riktignok ikke noe nytt for oss. Nettopp slik – med «tidollarhorer»**  – startet dette regimet som nå står i full blomst. Hva ville en politiker ha gjort? Nei forresten, hvorfor en politiker. Hva ville en helt vanlig person, hvem som helst av oss, gjort i en slik tragisk situasjon? Han ville først og fremst ha følt tragedien. Ønsket å hjelpe til. Sagt noe fra hjertet. Lagt ned blomster, overført penger, endret profilbildet på sosiale medier. Alle vi har gjort noe i den dur. Alle vi – bortsett fra representanter for myndighetene. De har ikke engang uttrykt en symbolsk medfølelse eller funnet anledning til å si et eneste ord til de etterlatte.

fredag 30. mars 2018

1 av 27

Grunndykk
Den 29. mars publiserte menneskerettighetsorganisasjonen Agora en rapport om politisk motiverte husransakelser i Russland. Deres konklusjon er nedslående.


Rapport: «Politiske ransakelser: den illusoriske ukrenkeligheten»
Blå kolonne: begjæringer. Oransje kolonne: tillatelser. Bilde: agora.legal

1 av 27 boliger har blitt ransaket i løpet av de siste 10 årene

Mediazona, 29. mars 2018

Hjemmets ukrenkelighet eksisterer ikke i Russland – det er konklusjonen til menneskerettighetsforsvarerne fra den internasjonale gruppa Agora. De har undersøkt husransakelser som har blitt gjennomført over hele Russland de siste årene. I løpet av bare ti og et halvt år har russiske domstoler godkjent nesten to millioner ransakinger. I denne perioden har siloviker besøkt hver 27ende husstand i Russland.

tirsdag 20. mars 2018

Grigorij Golosov om presidentvalget

Grunndykk

Hvorfor vant ikke Grudinin over Putin?

Grigorij Golosv, statsviter, 19. mars 2018

Pavel Grudinin, presidentkandidat for Kommunistpartiet

Hvordan skulle han kunne vinne? Det er et veldig merkelig spørsmål.

For KPRF (Kommunistpartiet) var det et feilgrep å nominere Grudinin som presidentkandidat. Han var definitivt ikke den rette personen til å representere Kommunistpartiet på en overbevisende måte blant velgerne. Han er en velstående forretningsmann, og hans prestasjoner i næringslivet betød lite for velgerbasen til Kommunistpartiet.  

mandag 19. mars 2018

Gleb Pavlovskij om presidentvalget

Grunndykk

Putin vant valget, som forventet . Hva tenker dere om det?

Gleb Pavloskij, 18. mars 2018

Gleb Pavlovsky
Gleb Pavlovskij på demonstrasjon i Moskva 2012
By Bogomolov,via Wikimedia Commons

Dette valget skilte seg ut på to måter: en eksepsjonell og demonstrativ mangel på alternativer som vi ikke har sett maken til på 20 år, og et hardnakket og absolutt krav fra statsapparatet om å oppnå høyest mulig valgdeltakelse, noe som står i motsetning til det førstnevnte – for det er vanskelig å få folk til å stemme når resultatet er avgjort på forhånd. Men selv med alle disse kraftanstrengelsene (anstrengelser som vi ikke har sett på 20 år) bør valgdeltakelsen anses som beskjeden. For til og med da Medvedev vant i 2008, var deltakelsen 3 % høyere, selv om alle visste hvem som kom til å vinne. Dette er lave tall med tanke på at hele statsapparatet satte enorme krefter uten sidestykke i sving i hele landet. Sannsynligvis er det kampanjen til Navalnyj («Velgestreik») som kan forklare denne overraskende og relativt lave valgdeltakelsen. Jeg anslår at velgerstreiken kostet Putin omtrent 5 % i valgdeltakelse. Navalnyj var den eneste fra opposisjonen som var en farlig konkurrent for Putin.

søndag 18. mars 2018

Operasjon «Valgdeltakelse»

Dypdykk

Ti metoder myndighetene bruker for å jage velgerne til stemmeurnene

Anna Begiasjvili, 13. mars 2018

Å stemme eller ikke stemme – det er spørsmålet russiske velgere står overfor forut for valget. Mens Aleksej Navalnyj har erklært velgerstreik, hevder andre politikere, som Ksenija Sobtsjak og Maksim Kats, at høy valgdeltakelse er ugunstig for myndighetene. I mellomtiden tas alle mulige midler i bruk for å prøve å trekke russere over hele landet til stemmeurnene. The Insider presenterer de klareste eksemplene på metoder for å øke valgdeltakelsen.   


Illustrasjon: The Insider

1. Spørreundersøkelser og folkeavstemninger på valgdagen

I mange valgdistrikter arrangeres det diverse folkeavstemninger og spørreundersøkelser samtidig med presidentvalget den 18. mars. For eksempel skulle det avholdes folkeavstemning for å gi Sverdlovsk oblast nytt navn. Men planen ble til slutt forkastet fordi det ville tatt for lang tid å forberede. I stedet planlegger man nå å gjennomføre en spørreundersøkelse om stedsutvikling. Pengene til spørreundersøkelsen skal tas fra oblastens reservefond, midler som vanligvis skal brukes i krisesituasjoner og på stønader til innbyggerne. 

lørdag 17. mars 2018

Flere aktivister arrestert foran valget

Grunndykk

De siste dagene har politiet pågrepet politiske aktivister i hele Russland. Aktivistene arresteres og ilegges bøter blant annet for å oppmuntre til velgerstreik, for å dele ut løpesedler, for å demonstrere enkeltvis med plakater, og for innlegg på sosiale medier. (Kilder: OVD-Info, 7X7)

Fra aksjonen «Velgerstreik»  den. 28. januar i Murmansk. Bilde: Staben til Navalnyj i Murmansk

Murmansk

De siste dagene har ni personer blitt pågrepet for å ha arrangert aksjonen "Velgerstreik" den 28. januar i Murmansk. Syv av dem er dømt til å betale en bot på 10 000 rubler, tre av dem er dømt til fem dagers fengselstraff. Aksjonen var ikke godkjent av lokale myndigheter.

fredag 16. mars 2018

Røykteppet over folkemeningen

Grunndykk

Den statlige sosiologien har blitt en del av den statlige propagandaen

Lev Sjlosberg, 1. mars 2018

Illustrasjon: Jolkin

Meningsmålinger er en bestandig del av et lands politiske liv, spesielt under landsdekkende valgkamper. I demokratiske land avspeiler meningsmålinger samfunnsdebatten omkring politikere, partier, ideer, programmer og konflikter. Ved å avspeile folkemeningen i sin helhet bidrar de til samfunnsdebatten, uansett hvem som deltar i den –  både makthaverne, opposisjonen og samfunnet for øvrig drar nytte av dem. Men i Russland har den politiske sosiologien fått en helt annen oppgave: den skal overbevise samfunnet om at de som sitter ved makten er bra folk, og at alt (eller nesten alt) de gjør er rett. Og når det er valg, skal den skape en illusjon om at makthaverne har hele folkets bak seg.